Hvilke vurderinger ligger bak smitteverntiltakene?

Her er et forsøk på å vise litt av bakgrunnen for hvilke tiltak som fattes hvor og når – slik at vi alle kan klare å henge litt mer med.

Innhold

Stadige endringer i pandemiens utvikling kan gjøre enhver forvirret. Det skjønner vi godt - vi blir nok alle litt svimle av og til… For hvorfor endres tiltakene så plutselig – når de sa noe annet bare for et par dager siden? Og hvorfor kan ikke det ene åpne når det andre får åpne? Her er et forsøk på å vise litt av bakgrunnen for hvilke tiltak som fattes hvor og når – slik at vi alle kan klare å henge litt mer med.

Hva vi ser på når vi bestemmer om det skal iverksettes tiltak:

  • Status i helsetjenesten (antall innlagte, antall helseansatte i karantene, kapasitet i kommunene etc)
  • Smittetall (antall smittede i kommunen, smittespredning og -veier, trend i smitteutviklingen etc)
  • Status for legemidler og smittevernutstyr
  • Etterlevelse av smittevern
  • Status for TISK beredskap i kommunen (Testing, Isolering, Smitteoppsporing og Karantene)
  • Samfunnseffekter av pandemien og tiltakene
  • Lokalt og regionalt og nasjonalt smitte- og utfordringsbilde

Smittevern er alle enkelttiltak som er med på å hindre at infeksjoner oppstår og spres i en befolkning. Smittevernarbeidet i Norge er regulert gjennom smittevernloven med tilhørende forskrifter der paragraf 1-5 sier at «tiltakene skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering.»

I kommunene baserer man seg på kommuneoverlegenes smittevernfaglige vurdering i samarbeid med kriseledelsen, samt føringer fra sentrale myndigheter.

Det er utfordrende for de fleste å henge med på logikken for hvorfor tiltak er som de er, og det samme for lettelser. Det er summen av smittevernstiltakene som gir de effektene vi trenger for å holde kontroll med pandemien, ikke hvert enkelt tiltak. Derfor blir det også innimellom noen «logiske brister».

Tiltak vurderes fortløpende basert på smittesituasjonen lokalt og i regionen samt oppdatert kunnskap om smittespredning, som f.eks. i hvilke situasjoner risikoen er høyere. Situasjonen i vår region er heldigvis langt mer oversiktlig nå enn den var da UK-mutasjon ble påvist i utbrudd i Nordre Follo og strenge tiltak iverksatt den 23.01.21. De kjente utbruddene med mutert virus i Nordre Follo nå ser ut til å være over. Det er bekreftet mange tilfeller, men disse hører i all hovedsak til kjente utbrudd, der smitteveiene er kjent og videre spredning nå stanses som følge av at nærkontakter er satt i karantene.

Flere lettelser ble innført fra 03.02. og lettelser for barn og unge er prioritert. Det frarådes ikke lenger reise til egen fritidsbolig for bosatte i Nordre Follo. Det åpnes nå for organisert aktivitet også i ring 1 kommunene for barn og unge under 20 år.

At enkelte barn bosatt i Nordre Follo deltar på aktiviteter her i Frogn utgjør heller ikke noen økt risiko for smitte utover den vi alle lever med i alle kontakter vi har gjennom dagen.

Det er ikke satt begrensninger i sentral forskrift for mobilitet på tvers av kommunegrenser for slik aktivitet. For at lettelsene skal bli reelle for barn og unge, kan ikke slik aktivitet begrenses av bostedsadresse. De fleste unge har aktiviteter i egen kommune. Der hvor det ikke er tilfelle, skyldes det som regel begrenset tilbud i bostedskommune.

Å begrense mobilitet på tvers av kommunegrensene er intensjonen i mange av tiltakene som ble innført den 23.01. Det er viktigst å begrense denne mobiliteten i settinger der smittesporing er vanskelig. Organisert aktivitet med smittevernregler og oversikt over deltagere gir oversiktlig smittesporingsarbeid og utgjør derfor ikke den samme risikoen for å få ukontrollert smittespredning som f.eks. trengsel på offentlige steder der vi ikke har oversikt over hvem som er tilstede.

Frogn har registrert flere tilfeller av mutert virus - og noen frykter naturlig nok at det være flere i kommunen som er smittet av UK-varianten enn de vi er kjent med. - Vi har heldigvis ingen grunn til å tro at det mange av disse. Hadde vi hatt større spredning av dette viruset , ville vi trolig også hatt langt flere bekreftede tilfeller den siste tiden. De strenge tiltakene i vår region den siste tiden har hatt effekt, mener kommuneoverlege Merete N. Hvistendahl..

Det er alltid en viss fare for smittespredning; Camilla Stoltenberg og FHI uttaler «Vi tror vi oppdager omtrent 40% av alle tilfeller.» Det er i hovedsak 3 egenskaper ved viruset som gjør pandemien så uforutsigbar:

1. Skjult smitte: At en som blir smittet blir smittsom før denne selv får symptomer, og at den smittede selv har så milde symptomer at den ikke opplever seg syk. For å redusere risikoen for dette, smittesporer vi for å finne nærkontakter og setter disse i karantene. På denne måten jobber vi for at de som blir smittet får sin smittsomme periode mens de er i karantene, og derfor ikke smitter mange videre.

2. Eksponentiell smitte: Det er her vi snakker om reproduksjonstallet R: Hvor mange en smittet person i snitt smitter videre. Eksponentiell smitte er ikke spesielt for denne epidemien; det er et trekk ved alle smittsomme sykdommer med smitte mellom mennesker. Hvis hver smittet person gir opphav til mer enn én ny smittet person (altså en R-verdi over 1), og dette fortsetter i flere ledd, blir økningen stadig større for hvert ledd selv om R-tallet holder seg stabilt. (F.eks: R-verdien på 1,3: Hvert tilfelle gir (i gjennomsnitt) opphav til 1,3 nye smittetilfeller. Det betyr at 100 tilfeller blir 286 nye fire ledd (ca. tre uker) lenger frem i smittekjeden og 1379 nye ti ledd (ca. 7 uker) senere. I denne perioden har da de 100 tilfellene blitt til 5541 tilfeller.) Selv en R som bare er litt over 1, vil altså over tid gi mange smittede. Det viktigste vi gjør for å begrense dette er at vi alle forsøker å begrense hvor mange i er i tett kontakt med.

3. Massesmittehendelser: Covid-19 er, som de andre koronavirussykdommene, typiske massesmittesykdommer. Vi kaller det en massesmittehendelse når en smittekilde smitter mange personer (5 – 50) på kort tid.Slike hendelser oppstår når en intetanende smittet person med stor virusmengde i luftveiene og kanskje hoste, har nær kontakt med mange andre over kort tid, oftest innendørs i rom med dårlig luftutskiftning. I slike hendelser kan så mye som 80 % av smittespredningen skje fra bare 10 – 20 % av de smittede.  

De fleste som blir smittet, smitter ikke noen andre. Det er dokumentert individuelle forskjeller i hvor mye virus og dråper en person produserer. Noen kan produsere opptil 10–100 ganger mer dråper enn andre. Flere studier tyder på at 10–30 prosent av smittede kan stå for cirka 80 prosent av smitten, og disse omtales ofte som superspredere. R-verdien skjuler på en måte dette fenomenet, ettersom R er det gjennomsnittlige antallet smittede fra hver smittekilde. Noen få massesmittehendelser kan endre en rolig situasjon med noen få tilfeller og der det hovedsakelig er smitte innen husstanden. Det er ofte en slik massesmittehendelser som starter lokale utbrudd. Når så først flere smittes, øker risikoen for nye massesmittehendelser som driver pandemien framover.

- Det viktigste vi gjør for å redusere denne risikoen er å unngå samlinger med mange mennesker, særlig innendørs der smitterisikoen er større og der det er vanskelig å holde avstand. Det er denne egenskapen ved viruset som gjør at begrensinger på størrelse på arrangementer er et viktig tiltak for å holde kontroll med pandemien., understreker kommuneoverlegen.

Ved siden av befolkningens etterlevelse av smittevernreglene er jobben kommunene gjør med «TISK» (Teste, Isolere, Smittespore og sette i Karantene) det viktigste for å redusere faren for smittespredning som kommer ut av kontroll. Nasjonale tiltak og evt. tillegg av lokale tiltak i situasjoner med stor spredning lokalt, er viktige supplement. Også når vi nå lemper på smitteverntiltakene, trenger vi at befolkningen fremdeles følger smittevernstiltakene og med det; fortsetter å melde seg til testing dersom de opplever symptomer, også milde. Pr nå er det ikke aktuelt med innskjerpede lokale tiltak, det anser vi ikke som nødvendig heldigvis, sider Merete N. Hvistendahl.