Områderegulering gamle Drøbak

Nå nærmer det seg sluttbehandling for områderegulering for gamle Drøbak. Her kan du se opptak av informasjonsmøtet for de folkevalgte og få svar på noen av spørsmålene som ble stilt.

Tirsdag 9. mars ble det avholdt et informasjonsmøte for de folkevalgte om forslaget til ny områderegulering for gamle Drøbak. Det digitale møtet var åpent for alle og det var mange deltakere. I møtet gikk administrasjonen igjennom de viktigste justeringene av planforslaget som har blitt gjort etter offentlig ettersyn og høring.

Hvis du vil se presentasjonen som ble holdt, eller opptaket fra møtet, så kan du finne det her:

Presentasjon informasjonsmøte _Områderegulering Gamle Drøbak_9.3.21 (002).pdf

https://www.youtube.com/watch?v=2itOLM33u3M

Planen skal fungere som et godt styringsverktøy som sikrer større forutsigbarhet og tydelighet når det gjelder bevaringshensyn og fremtidig utvikling i gamle Drøbak. Planarbeidet har pågått siden 2013, så nå ser alle frem mot en sluttbehandling i kommunestyret den 22. mars. 

Det ble stilt noen spørsmål i møtet som Rådmannen svarer ut her:

Er noen av de karakteristiske artene og ballastplantene også registrert i svartlista?

Svar: Det er ikke foretatt en fullstendig registrering av ballastplanter og annen verdifull vegetasjon innenfor planområdet, men vi har en god oversikt over trær. Det kan være tilfeller der planter som er listet som fremmede arter (tidligere omtalt som svartelistede) regnes som del av kulturmiljø, som eksempelvis syrin. Vi vil omtale dette temaet nærmere i veilederen til planen.

 Aktomhetsskrav kvikkleire: vil det være utbygger som må bekoste utredning?

Svar: Ja, for øyeblikket er det det. Kommunen ser det som en overordnet oppgave å få utført en mer detaljert kartlegging for å redusere hensynssonens omfang, men for øyeblikket er ikke dette utført. Vi vil se nærmere på dette i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. 

Hva legger kommunen i begrepet «innordning», eksempelvis omkring Storgata 12-16? Betyr det at ny bebyggelse må være lavere enn bevaringsverdig bebyggelse, eller er det også andre måter bebyggelsen utformes på som kan gjøre at den innordner seg? 

Svar: Ja, ny bebyggelse kan innordne seg på mange måter, og det er ikke nødvendigvis høyden som er viktigst. Det kan dreie seg om utforming av mange forhold, for eksempel materialvalg, farge, fasadeutforming, men også plassering og byggehøyde. Ifølge ordboka betyr dette begrepet «å tilpasse seg de gjeldende normer», og det er denne tilpasningen til kulturmiljøet i byen vi mener.

Hva er de hvite feltene i plankartet? 

Svar: Det er gjeldende detaljreguleringsplaner som skal videreføres og fortsette å gjelde når områdereguleringen for gamle Drøbak vedtas.

Begrepet "kulturmiljøets premisser" går igjen i flere dokumenter. Hva inngår (eksempelvis) i forståelsen av dette begrepet?

Svar: Det betyr at utvikling og nye tiltak i gamle Drøbak skal hensynta kulturmiljøet slik at identitetsbærende særtrekk  bevares, og kulturminner og kulturmiljøer ikke går tapt.

Vegetasjon og bymøblering, murer og trapper osv. må inn i kulturminneregisteret.

Svar: Det er et godt innspill, og vi skal vurdere å legge inn dette i registeret som beskrivelser av miljøet rundt bygninger som er registrert.

Jeg har ikke funnet noe om planter, biologisk mangfold, planting av nye tre etc.  i veilederen. Kommer dette?

Svar: Ja, det er ett av temaene som må innarbeides bedre i veilederen. Veilederen er et levende dokument som vil kunne oppdateres når vi etter hvert får et mer utfyllende kunnskapsgrunnlag for saksbehandlingen, og når bruken av planen avdekker hvor det er behov for ytterligere informasjon.