Åpning av minnelund i Badeparken

Det var høytidsstemning i Badeparken da minnelunden med et nytt minnesmerke over falne fra og i Frogn under 2. verdenskrig ble åpnet torsdag 7. juni.

Frogn kommune ble sterkt påvirket av andre verdenskrig da en av de viktigste kamphandlingene utspant seg her 9. april 1940. Derfor er det satt opp flere minnesmerker over falne fra og i Frogn. For noen år siden ble kommunen gjort kjent med at det var flere feil på disse minnesmerkene. Et samlet lokalpolitisk miljø besluttet da å rette opp den grove uretten ved å etablere en minnelund med et nytt minnesmerke. Nå er dette arbeidet ferdig.

Nærmere 200 inviterte gjester satte sitt preg på åpningen i dag, blant dem 151 hedersgjester, som pårørende til de 50 falne. Ordfører Odd Haktor Slåke understreket i sin tale ansvaret vi har for å ta vare på fortiden i respekt for tidligere og kommende generasjoner. Han ønsket også å beklage den uretten som var begått og ba om unnskyldning for at alle de falne ikke var kommet med på tidligere minnesmerker. – Det er godt å vite at alle falne fra og i Frogn nå har fått sin hedersplass for fremtiden, sa han.

Se talen i sin helhet under.

Sammen med ankeret fra Blücher og bysten av oberst Birger Eriksen danner det nye minnesmerket en sentral og vakker minnelund i Badeparken.


Representanter for de pårørende (Terje Bråthen og Hanne Kjersti Koren) avduket minnesmerket

Kransenedleggelse ved ordfører

Felles pårørendebilde med 151 representanter for de 50 falne

Omvisning ved minnelunden. Selve minnetavlen er designet av Enzo Finger.

 

Tale av ordfører Odd Haktor Slåke – 7.6.2018

God formiddag alle sammen, inviterte, pårørende, etterkommere og alle andre.

Velkommen til stor markering med åpning av minnelund og avduking av nytt, flott, oppdatert krigsminnesmerke her i parken vår. Fantastisk - gledelig

Den Andre Verdenskrig, eller krigen som vi sier i daglig tale, var en global mørketid. Resultatet var enorme ødeleggelser og lidelser. 25 millioner militære og rundt 47 millioner sivile ble drept i kamphandlinger, sykdommer, sult, massakrer, bombing og overlagt folkemord.

Disse mørke årene for landet vårt inkluderte ensretting og nazifisering av samfunnet med mange forskjellige former for overgrep.  I tillegg til krigshandlinger på norsk territorium til lands, i luften og til sjøs.

Denne krigen brakte frem det verste og det beste i oss.

En av de viktigste kampene under krigen skjedde 9. april 40 i sundet bak meg. Gjennom senkningen av slagskipet Blücher hindret norske militære styrker på Oscarsborg tyskerne i å ta til fange Kongehuset, Regjeringen og Stortinget, det vil si hele landets ledelse. Dette er av historikere betegnet som den viktigste krigshandlingen som en norsk militær avdeling noen gang har utført. Denne bragden la grunnlaget for det norske bidraget til seieren over nazistene.

Vi har alle et forhold til krigen. Enten gjennom det vi har hørt og lest, og for enkelte også hva de har selv opplevde på kropp og sjel. Selv 75 år senere blir vi på en måte aldri helt ferdig med den.

Selv om Norge både før og etter har vært involvert i kriger, så er denne krigen Norges viktigste felles referanse­punkt og landet vårt, slik vi nå kjenner det, ble bygget etter krigen.

Uansett så er krigen noe som vi skal og må minnes.

Vi har et ansvar for de som var før oss og de som kommer etter oss til å bruke og ta vare på fortidens spor – og til å legge til våre egne. Dette ut fra respekt for tidligere generasjoner og med omtanke for dem som kommer etter. Slik at vi og senere generasjoner aldri skal glemme – og forhåpentlig lære.

Således er minnesmerker tilsiktede fysiske spor fra fortiden til fremtiden, og en viktig del av vår kulturarv.

Av tradisjon er norske krigsminnesmerker ikke prangende eller dominerende. De roper ikke på oss, men står der i all sin enkelthet. Denne enkeltheten står i sterk kontrast til de høydramatiske, og tragiske hendelser de skal minne om.

I dag har vi fokus på det nye minnesmerket over falne fra Frogn, og dette minnesmerket har en spesiell forhistorie.

Etter flere års omfattende undersøkelser, gjorde lokalhistoriker Torstein Aamodt og major Jon-Ivar Paulsen i 2011 kommunen kjent med to store mangler på minnesmerkene i kommunen. Det ene var at det var en del feil i teksten. Men langt alvorligere var det at det manglet en rekke navn på minnesmerkene over falne fra Frogn Totalt hadde kommunen ført opp 22 navn, men  det ble ført bevis for at så mange som 28 falne manglet på minnesmerkene.

Reaksjonene til pårørende, lokalbefolkningen og det politiske miljøet startet med vantro og gikk deretter over i harme over denne grove uretten. Jeg vil i denne talen ikke gå inn på årsakene til at falne ble uteglemt, men vil på vegne av Frogn kommune både beklage og be om unnskyldning for at dette skjedde. Dette skulle ikke ha skjedd.

I det politiske miljøet gikk harmen over i handlekraft og et samlet kommunestyre vedtok i 2012 å etablere et prosjekt for å realisere en ny minnelund med et nytt minnesmerke for falne. Videre bestemte kommunestyret at den nye minnelunden skulle være i Badeparken kommunens flotteste sted, og også kommunens tusenårssted.

Siden 2012 har en prosjektgruppe utviklet og realisert minnelunden i samsvar med det politiske mandatet. Prosjektgruppen har bestått av prosjektkoordinator Bjørn Nordvik, kultursjef Pål Mørk, landskapsarkitekt John Berg, designer Enzo Finger, lokalhistorier Terje Bråthen, arrangements­koordinator Gunvald Øyna, major Jon-Ivar Paulsen og nå dessverre avdøde Torstein Aamodt. Arbeidet har vært omfattende og krevende,   jeg vil berømme prosjektgruppen for både den store innsatsen og ikke minst det flotte resultatene gjennom Minnelunden og dette arrangementet.

Tusen takk skal dere ha!

Nå står den nye minnelunden ferdig. Det gjorde vondt å vite at mange var utelatt og det gjør tilsvarende godt å vite at nå har alle falne fått sin naturlige hedersplass for ettertiden.

Minnelunden skal bidra til at vi ikke tar demokrati, rettssikkerhet og fred for gitt. Den skal også minne oss om at vern om dette har sin pris, og de nevnte på minnesmerket betalte den høyeste prisen for vår fremtid.

Minnelunden skal også gi rom for refleksjon og ettertanke. Vi må lytte til historien da fiender og ufred oppsøkte vårt land, og hva det kostet av menneskers innbitte kamp og liv for å oppnå det vi har i dag. Minnelunden blir altså et fastpunkt for å se de lange linjene og sammen­hengene.

Alt dette gjør minnelunden til et spesielt viktig kulturminne i vår lokale og nasjonale kulturarv.

I minnelunden er det nå tre elementer som danner et triangel. I hver spiss har vi tre fysiske minnesmerker.

Det ene er bysten av oberst Birger Eriksen som var kommandant på Oscarsborg festning 9. april 1940. Den ble avduket av daværende Kong Olav V i 1975 i forbindelse med Eriksens 100-års dag. Kongen sa i sin tale om at bysten ”må stå og minne oss om hva plikttroskap og mannsmot kan utrette i farens stund, og la det mane fremtidige slekter til å huske hva som kan bli krevet hvis ufreden og ulykken først er ute for land og folk.”

Det andre elementet er Blücher-ankeret som ble hevet og plassert der på 50-årsdagen til det tyske overfallet på Norge.

Det tredje elementet er altså det nye minnesmerket over falne fra Den Andre Verdenskrig i og fra nåværende Frogn kommune.

Det nye minnesmerket kompletterer og ferdigstiller minnelunden. Det slutter sirkelen på to ting. For det første rettes feil. For det andre rettes en grov urett opp ved at alle falne fra Frogn nå er oppført med navn på minnesmerket.

Jeg vil i denne sammenheng gi stor anerkjennelse til spesielt Torstein Aamodt for det enorme arbeidet som han utførte for å finne navnet på alle de falne.

Det nye minnesmerket skal minne oss om hva krig og ufred i sin ytterste konsekvens krever, og skal gi hver falne en riktig heder for ettertiden. Personene som er omtalt på minnesmerket ga sitt bidrag til fred og en bedre fremtid. En fremtid fri for undertrykkelse, tortur og krig. En fremtid hvor våre verdier og fellesskap ivaretas. En fremtid hvor våre barn skal oppleve den samme trygghet og velstand som vi opplever i dag. Den fremtiden fikk vi, men ikke de.

De som vi hedrer representerer et bredt spekter av befolkningen. Noen ga sitt liv ved å sette seg selv i aktiv fare gjennom å gjøre motstand mot angriperne og okkupantene, mens andre var bare på feil sted, på feil tid. Jeg vil her ikke gå inn på historien til hver enkelt falne.

Oppsummert i tall for de femti falne på minnesmerket, så døde en fra Frogn før overfallet på Norge i april 1940. I angrepet og etterfølgende krigshandlingene i Norge frem til juni 1940, døde 9 i og fra Frogn. 1 fra Frogn døde i krigshandlinger andre steder i Norge. 2 døde i ulykker i Frogn relatert til okkupasjonen. 16 i og fra Frogn ble henrettet eller torturert ihjel, og så mange som 12 av disse ble henrettet her i Frogn. 1 fra Frogn ble drept i militær alliert tjeneste utenfor Norge. 20 fra Frogn ble drept på norske eller allierte skip i eller utenfor Norge. To av de falne var brødre og to andre falne var far og sønn. Aldersmessig var de falne fra 13 til 76 år, med 2 kvinner og 48 menn. De etterlot seg totalt 39 barn, jeg er spesielt glad for at flere av disse direkte etterkommerne er her i dag.

I tillegg til at de betalte den ytterste prisen for vår frihet, er det dessverre mange av de falne som ikke ble gravlagt på tradisjonell måte. Dette gjelder for 17 personer. Årsaken til dette er at deres levninger ikke var å finne. Det at en rekke falne ikke ble gravlagt på en kirkegård gjør at mange pårørende i årtier har følt et ekstra savn. Det har utvilsomt også vært en tilleggsbelastning å oppleve at de heller ikke har vært oppført på noen minnesmerker. Jeg gjentar derfor min uforbeholdne unnskyldning for at dette kunne skje.

Det nye minnesmerket, som vi snart skal avduke, er utført i bronse som et stort ”ark” med 25 navn preget inn på hver side. For hver falne står navnet slik det ble skrevet da de døde, alder, dødsdato og dødssted.

Kunstverket som minnesmerket er, illustrerer et ark som møysommelig er reparert. Symbolikken i dette antyder at minnesmerket både erstatter noe mangelfullt, samt at den samler flere andre minneplaketter på et sted.

Reparasjonen er utført i henhold til en gammel skikk, kalt kentsugi, med klammer og med gull. Dette er en japansk metode for reparasjon av knust keramikk med spesiell lakk blandet med gull, sølv eller platina. Filosofien bak teknikken er å gjenkjenne objektets historie og synlig innlemme reparasjonen i det nye stykket i stedet for å skjule det. Prosessen resulterer vanligvis i noe som blir vakrere enn originalen. Dette skal vise at man har symbolsk reparert en gammel skade og vi har altså brukt vårt edleste metall, gull, som lim. 

Som sagt innledningsvis, evner minnesmerkene i liten grad å vise frem den høydramatiske historien til de falne.

Totalt henrettet tyskerne 12 personer på Håøya, den store øya bak Oscarsborg.

For å illustrere den prisen som disse betalte med sine liv, vil jeg la en av de falne gjennom et dikt, tale til oss i dag på vegne av dem alle. Vedkommende, var bare 18 år gammel da han ble skutt. Han hadde blitt dømt til døden for fluktforsøk til Storbritannia. Sent en kveld fikk han vite at benådnings­søknaden var avslått og at han skulle skytes tidlig neste morgen. Han fikk da anledning til å skrive et avskjedsbrev til sin mor. Det gjorde han i form av et dikt som senere har blitt tonesatt og blitt til en salme: ”Sangen til Mor” som altså er en dødsdømt attenårings siste hilsen.

Før vi nå skal avduke minnesmerket ønsker jeg å nevne og takke de som står bak utformingen av vårt nye minnesmerke: landskapsarkitekt John Berg, kunstnerne Bo Bisgaard og Enzo Finger og ikke minst kunststøperiet HagelandArt med Eirik Børslid i spissen, som hver for seg og i samarbeid har bidratt til resultatet vi snart skal se.

Avdukningen foretas av Hanne Kjersti Koren og Terje Bråthen. Begge er pårørende til falne på minnesmerket. Hanne Kjersti er pårørende til brødrene Jan og Kjell Segelcke Koren fra Drøbak som ble henrettet av tyskerne og Terje er barnebarnet til Otto Bråthen som ble drept av en tysk mine noen hundre meter herfra. Jeg vil samtidig takke dere to, Hanne Kjersti og Terje, for at dere etter stor innsats fant de pårørende til alle falne - tusen takk skal dere ha!

Jeg vil lyse fred over de falnes minne.

Takk for oppmerksomheten!